Zdenko Tudor
Jeg lager lamper og møbler i tre, på Flytårnet på Fornebu.
Lyset kommer gjennom treet — det skjer noe med rommet. Her holder jeg også kurs.
Split
Jeg er født i Split, noen år før Jugoslavia gikk i oppløsning. De første årene bodde jeg hos besteforeldrene mine. Bestefar bygget en vindmølle for å lage sin egen strøm.
Norge
Som tolvåring flyttet jeg til Norge. Jeg kunne ikke språket og ble mobbet. Jeg trakk meg inn bak dataskjermen.
Jeg begynte på elektronikk ved NTNU fordi jeg ville bygge ting. Det første skulle være en motor med klokke som trakk opp gardinen om morgenen. Den ble aldri bygget: før Arduino krevde det mye oppsett bare for at kretsen skulle vite hva klokka var.
Jeg tok mastergrad i teknisk kybernetikk. Masteroppgaven handlet om å stoppe spinnet til en satellitt når den slippes ut i bane, ved hjelp av magnetspoler. Etter studiene begynte jeg som IT-konsulent.
Som 29-åring gikk jeg fra kontoret for siste gang.
-
Grønland, Oslo
Jeg kjøpte håndverktøy slik Paul Sellers anbefalte: først en brukt Stanley Bailey-høvel fra før krigen og et sett stemjern. Emnet festet jeg til spisebordet med fire limtvinger og høvlet i stua.
-
Ekeberg, Oslo
Mitt første verksted. Jeg ryddet ut ett tonn søppel og bygget min første høvelbenk. Den ble ferdig på 30-årsdagen min. Tre måneder senere måtte jeg flytte ut.
-
Porsgrunn
Jeg flyttet dit for en partner. Det var et verksted der også. Jeg laget krakker, stekespader, reisestoler som kan tas fra hverandre, gitaroppheng og kleshengere, ett enkelt prosjekt etter det andre.
-
Tessungdalen, Telemark
Garasjen til utleieren min.
-
Varebilen, Tessungdalen
Om vinteren var garasjen under frysepunktet. Jeg isolerte og kledde en VW Crafter med ståhøyde, la inn lys og varmeovn, og satte arbeidsbenken inn.
-
Tessungdalen
Et nedlagt verksted i dalen, med ordentlige maskiner. Jeg hadde lært av snekkere på YouTube som jobbet for hånd. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at materialene ofte var høvlet på maskin før de begynte å filme. Siden har jeg brukt begge.
-
Fornebu
Etter tiden alene i dalen flyttet jeg tilbake til folk. Verkstedet er 170 kvadratmeter i Flytårnet, det gamle kontrolltårnet på Oslo lufthavn Fornebu. Her ble Echo One til, og her holder jeg kurs.
Lampene
Den første prototypen av Echo One bygget jeg selv, elektronikken også. Jeg vil at en lampe skal ha lyset, formen og funksjonen jeg er ute etter — alle tre, ikke to av dem. For Echo One betydde det en dimmer i selve lampen, og det fantes ingen ferdig løsning for det.
Navnet
Way of Wood er oppkalt etter Veien — Dao, som i Tao Te Ching. Samme tradisjon som dō i judo og kendo: ikke en ferdighet, men en praksis som former den som utøver den.