Nåværende
Driver et verksted i sentrum av et fremvoksende kultursenter på den gamle flyplassen på Fornebu. På bakkplan, det her alle Way of Wood-gjenstandene lages. Verkstedet spesialiserer seg på unik innvendig belysning som skaper en enestående atmosfære, som minner om den originale lyskilden: den strålende glød av ild.
Holder kurs på alle nivå for de som er interessert å lære seg håndverk.
Opprinnelse
På kysthalvøya Split i Jugoslavia, noen år før statens sammenbrudd, ble jeg født til en praktisk far og en frisinnet mor. Mine tidlige barndomsår bodde vi med besteforeldrene mine, og noen av de første minnene jeg har, er av min bestefar som gir liv til nyoppfunne ideer og skapelser.
Blant disse er én spesielt fremtredende: vindmøllen han bygde for å generere elektrisitet. Den står igjen som et varig minne om hvordan enkle materialer, formet av kyndige hender, kan forenes til gjenstander av stor verdi og funksjonell skjønnhet.
TIDLIG
Det første store veiskillet i livet mitt kom som 12-åring, da jeg ble revet ut av barndommen og fraktet halvveis over kloden til et fremmed land for å møte ungdomsårene.
Opprykket med roten, jeg følte meg utilpasset og utenfoirstående og søkte i tenårene mine anonymitet i den digitale verden og jeg utmerket meg akademisk. Denne dedikasjonen førte meg til i en elektronikkgrad og forskning innen romnavigasjon.
Nylig
Som 29-åring forlot jeg kontoret for siste gang og slapp taket i forventningen om at morgendagen må speile dagen i dag. Jeg gikk ut i frisk luft, søkte selvrespekt, ledet av et ønske om å forene det ytre og indre, og å handle naturlig, intuitivt og med gledesfylt vilje.
I mitt nye hjem, dypt inne på landsbygda i Telemark, ble selvopplæring mitt daglige kost, og det formet alt som var å komme. Jeg omfavnet den selvlærte håndverkerens vei, på jakt etter ferdigheter og visdom for å bringe meningsfulle ideer ut i verden.
Kortene ble delt ut på nytt, og når jeg ser tilbake, føles livet som en kjede av tilfeldige hendelser som fører oss mot uforutsigbare steder, uavhengig av våre planer om kontroll. Kanskje det er bedre å forlate frykte ved døren og la omstendighetene feie oss over åser mot beitemarker som er ukjente og unikt våre egne. Jeg tror at kun ved å gi slipp kan vi virkelig gripe denne enestående opplevelsen av å leve et menneske-liv.
